Dans

Dans har alltid vært en av menneskets sterkeste musikalske uttrykksformer. Både i fest-sammenhenger og i religiøse/rituelle sammenhenger. Det danses til alle typer musikk, og selv om ballett, folkedans, discodans, sportsdans, latinrytmer  o.s.v. All bevgelse til musikk er for dans å regne. Dermed kan dansen være et sterkt personlig uttrykk for hvordan vi opplever musikken.

Det gir en god følelse å kunne bevege seg etter musikk, og rent fysisk er det en fin måte å utvikle motorikken i ulike kroppsdeler, armer og ben. Ikke minst er det en fin måte å trene på. Tidligere var det veldig viktig å "kunne" danse, kanskje særlig fordi man danset i par, rekker og ringer. Nye trender innen dans gjør at alle kan kaste seg ut på dansegulvet, uansett om man er alene eller flere. Dans handler nemlig også om mimikk og ansiktsuttrykk, "trøkk" og tæl.

I gamle dager hvor musikk ikke var noen selvfølge, og hvor kassettspillere og CD-spillere ikke fantes, selv ikke elektrisitet, var selvsagt sangleker og folkedanser en fin måte å danse sammen på. Man kunne synge og trampe/klappe takten, innimellom fantes det også noen spellemenn. Ringdansen var nok den mest vanlige i oldtiden. Den hadde også en slags religiøs funksjon og beskyttet de som var med i ringen mot onde makter. Først i middelalderen rundt 1000-tallet ble pardansen vanlig. I England var rekkedans populært på 16-og 1700-tallet.

Balletten kom på 1800-tallet og det gjorde også vals og wienervals. Tango, samba, foxtrot o.a. kom på 1900-tallet, og med rock'n roll-musikken kom jo også swing, twist og shake. Heavy-rocken utviklet noe som heter headbanging.

Dancemusikken og techno har skapt ganske så sofistikerte danseformer med freestyle disco, slowdance, hip hop m.fl. Også innen fitnesskulturen har rytmene kommet inn. Med aerobics i ulike varianter har også særskilte rekke-og gruppedanser kunne utfolde seg fritt.

Innimellom kommer det spesielle melodier med egne danser. F.eks. "Let's twist again", "Saturdaynight fever", "Jenka", "Lambada", "Maccarena" m.m. I mange firmafestmiljøer og på danskebåten er fortsatt "Fugledansen" allemannseie.

Dans inngår i dag i de fleste musikalske show og oppsetninger. Norges Danseforbund er nå opptatt i Norges idrettsforbund, og dermed er dans offesielt også godkjent som konkurranseidrett. Også på skøytbanen har dansen gjort sitt inntog, og kunstløp/isdans er en av verdens mest populære idretter. Både som pardans og enkeltdans.

Fra amerikanske collage-miljøer kom fenomenet med Cheerleaders. Disse utvilket en fargerik gruppedans i forbindelse med basket-turneringer og andre idrettsarrangementer. Mange av dansemomentene er hentet fra turn-sporten.


Ski Ballettskole
Liv Steen-balletten
Dans fra Ski vgs
Startside
Musikkpraksis
Se video: