Folkemusikk og folkedans er mere en slags samværsform. Alle kunne delta i ringdans, og man kunne holde på i timesvis. Også sangleker var populært f.eks. slike som "Eg veit ei lita jente", "Tyven, tyven", Ta den ring og la den vandre" og mange flere. Mange av sanglekene lever fortsatt i beste velgående i en rekke av landets barnehaver og barneskoler. Ved juletider er det også tradisjon i mange norske hjem både med "Så går vi rundt om en enebærbusk", "Reven rasker over isen", Ritsj,ratsj filibom, bom, bom", "Bro, bro, brille", "Jeg gikk meg over sjø og land", "Jeg har en gammal tante" m.m.
Den vokale folkemusikken kunne også være stev, kveding og kulokk. Folkeviser og de litt mere religiøse folketoner. Blant samene i nord har joik alltid stått i en særstilling. Denne kan brukes til alt mulig. Som hyllest til bursdagsbarnet, farvel med de døde eller helbredelse og religion. Etter at "Samid Ædnan" vant den norske GP-finalen i 1982 gikk de fleste nordmenn rundt og nynnet på "Hei-låle-lå-le-lå-le, lå låle låa.»
Kappleik er en slags folkemusikkfestival, og spellemenn og dansere fra by og bygd konkurrerer om å være best. Allikevel, det viktigste ved kappleiken er det sosiale fellesskapet og de mange smågruppene som kommer sammen til improvisasjon og utveksling av ulike erfaringer. Dette foregår gjerne døgnet rundt i flere dager.
Springar, Gangar, Pols, Reinlender og Polka og Halling er kanskje de mest kjente folkedansene. Hallingen avsluttes med at gutten sparker hatten av staven som er minst 2 meter over bakken. (Og holdes av jenta). Selv om dette regnes som en nybegynnerhøyde er det slett ingen spøk. Prøv selv! Særlig i Valdres og Hallingdal har denne dansen sterke røtter.
Typiske folkemusikkinstrumenter er munnharpe, langeleik, lur, bukkehorn og seljefløyte. Mest kjent er kanskje flatfele og hardingfele. Hardingfela har 2 * 4 strenger, disse sitter slik til at hver enkelt av de fire hovedstrengene har en klangstreng under som synger med. Dette gir en særegen klang, og en følelse av at musikken aldri stopper. Det er mange myter og sagn rundt hardingfela, og for de som husker at blues var "djevelens musikk" så kan det kanskje være en trøst å vite at hardingfela ble kalt for "djevelens instrument". Selvfølgelig var det Fossegrimen (eller Nøkken) som en gang lærte Myllarguten hemmeligheten med å spille fele, og han kunne spele folk fra sans og samling. Dette har vi selvsagt ingen grunn til å tvile på, vi kan med selvsyn konstantere at også dagens megastjerner kan skape hysteriske og transeliknende tilstander på sine konserter.
TEST DEG SELV:
1. Gi eksempler på den vokale folkemusikken.
2. Hva kaller vi den samiske vokale folkemusikken?
3. Gi eksempler på noen populære folkedanser.
4. Gi eksemplerpå typiske folkemusikk-instrumenter.
5. Hva er spesielt med hardingfela?
6. Hvorfor ble hardingfela kalt for djevelens instrument?
