Miles Davis
Miles Davis ble født i 1926 i California, men vokste opp i St. Louis og kom tidllig i kontakt med Charlie Parker. Parker var en av førtitallets mest kjente jazz-saxofonister. Davis avsluttet studiene for å spille med Parkers kvintett, og i dette ensembelet spilte også tenorsaxofonisten Coleman Hawkins.
Davis utviklet etter hvert sin helt særegne stil, litt innadvent og lyrisk, lange toner uten vibrato, og gjerne litt dypt nede i trompetens register spilte han rolig, ofte med sordin. Parkers kvintett etterlater seg en rekke innspillinger som regnes som jazzhistoriens mest betydelige hvor Parkers blennende viruositet står i sterk kontrast til Davis’ stemingsmettede, avsluttende epiloger.
Miles Davis introduserte en ny klangoppfattning, og musikken ble etter hvert både polyfon, polytonal og fritonal. I likhet med mange andre av 40– og 50 tallets jazz-musikere fikk Davis problemer med heroin og han hadde periodevis store personlige og kunstneriske problemer.
I 1955 etablerte han sin egen permanente kvintett med John Coltrane på tenorsax, Red Garland på piano, Paul Chambers på bass og Philly Joe Jones på trommer. Kvintetten fikk stor oppmerksomhet og måten musikerne utnyttet instrumentene på ble et forbilde for neste generasjon jazzmusikere.
Sammen med arrangøren Gil Evans gjorde Miles Davis en rekke fremragende innspillinger som solist bl.a. ”Miles ahead” og ”Porgy and Bess”.
Kind of blue.
Kvintetten ble til sekstett, altsaxofonisten Julian ”Cannonball” Aderley ble fast medlemm og pianisten Bill Evans ertsattet Red Garland. ”Kind of blue” ble spilt in i 1959, og regnes som en av de mest stemningsfulle plater som finnes i moderne jazz. Her introduseres en ny måte å improvisere på. Man baserer seg ikke lengre på ulike akkordprogresjoner, men åpner for et visst antall modale skalaer/strukturer. Dermed kan man improvisere mye friere, både rytmisk og tonalt. I perioder kan musikken oppleves som fritonal.
Denne tilnærmet fritonale teknikken inspirerte mange jazzmusikere på 60-tallet. Ikke minst i Norge.
På midten av 60-tallet kom nye musikere med i Davis’ gruppe, og en som særlig fikk innflytelse var pianisten Herbie Hancock. Inspirert av 60-tallets rockemusikk (Jimi Hendrix m.fl.), afrikanske og Karibiske rytmer ble enda flere elementer, ikke minst klanglige, med i Davis’ musikalske uttrykk. Senere kom også pianisten Chick Corea og el. gitaristen John McLaughlin med i gruppen og musikken svevde mellom frijazz, elektronisk jazz og funk. I 1970 kom cd’n Bitches Brew som solgte 400,000 eks. og ble den mestselgende jazzplate noensinne.
Hans minimalistiske spillestil ble etter hvert svært omdiskutert. Miles Davis døde i 1991.
KONTROLLSPØRMÅL:
1) Hvorfor sluttet Miles Davis å studere?
2) Hva var spesielt med spillestilen til Davis?
3) Nevn noen kjente komposisjoner/innspillinger.
4) Nevn nye musikere han kom i kontakt med på 60-tallet?
5) Hva heter den mest solgte jazz-plata?
6) Når levde Miles Davis?
