Allerede i 1906 skrev Claude Debussy "Golliwog's cakewalk", et klaverstykke med tydelige ragtimerytmer. New Orleans har vært både under fransk, spansk, engelsk og amerikansk styre, og musikkkulturen var en skjønn forening av europeisk kunstmusikk, dansemusikk, militærmarsjer, blues og country.

Ragtimemusikken var populær. Dette var pianomusikk, og det spesielle her var den synkoperte rytmen. ("Sov du-kke Lise, sov-og bli stor"?) Denne musikken var også populær i store deler av Europa, både før og etter 2. verdenskrig. Nettopp synkoper er et viktig kjennetegn ved all jazzmusikk. Boogie-woogie var en annen populær pianostil. Her lukter det rhythm & blues lange veier.

Borgerkrigen gjorde mange militærorkestre overflødige, og mange instrumenter kom derfor i omløp. Særlig kornett, trompet, klarinett, trombone og tuba. Noter var det lite av, så de som dannet grupper måtte spille på gehøret eller improvisere. (D.v.s. finne på noe annet som passer eller likner.) Improvisasjon ble derfor også et viktig element i jazzmusikken. Man spilte kjente marsjer ved fester og høytider, men også ved begravelser. I New Orleans utviklet det seg tradisjon ved begravelser at man spilte sørgemarsjer på vei til gravstedet. Etter jordfestelsen, på vei hjemover, begynte det å  "swinge". Marsjen fikk tempo, synkoperte rytmer og instrumentene vekslet på å improvisere over melodien. Hovedpulsen/rytmen ble på en måte "swingende". Disse gateorkestrene var et slags konsentrat av militærorkestrene, og melodiseksjonen besto av trompet, klarinett og trombone. Rytmeseksjonen besto av gitar (eller banjo), tuba (eller kontrabass) og tromme(r). Spilte man innendørs benyttet man også gjerne et piano. Hvor ordet jazz kommer fra vet man ikke, men negene brukte det opprinnelig som et slanguttrykk.

Storyville var havneområdet i New Orleans. Et beryktet (berømt?) forlystelsessted med barer, kneiper, spillebuler og bordeller. Her blomstret jazzmusikken, det var pianistene og særlig trompetistene som stakk av med publikums gunst. Kjente pianister var Fletcher Henderson, Scott Joplin og Jelly Roll Morton. Kjente trompetister var Joe King Oliver, Bunk Johnson, Buddy Bolden og Louis Armstrong.

Innbyggerne i New Orleans besto av svarte, hvite, franskmenn, spanjoler og kreoler. Dessuten andre blandingsraser og folk av indiansk avstamning. Folk kom godt overens, og det var lite raseproblemer i byen. Kanskje nettopp p.g.a. mangfoldet, og at det hadde vært slik i generasjoner. Sosial staus og kompetanse ble sett på som viktigere enn hudfarge og nasjonalitet. Dette konglomeratet av mennesker var helt sikkert en viktig faktor når det gjaldt utviklingen av jazzmusikken.

I 1917 ble Storyville stengt og underlagt de militære. Dette skyldtes USA's deltagelse i 1. verdenskrig. Tyske ubåter hadde begynt å senke amerikanske skip, og New Orleans ble brukt som utskipningshavn for de militære styrkene til Europa.. Man tok ikke sjansen på å kombinere det opprinnelige miljøet i Storyville med unge amerikanske soldater beredt til krigstjeneste i fremmede land.

Derfor dro mange av musikerne nordover, bl.a. til Chicago og New York. New Orleans-jazzen ble spredt rundt, men nye sammensetninger oppstod og musikken endret sakte karakter. Orkestrene ble større og et nytt instrument skulle bli solistenes favoritt, - saxofonen.
New Orleans 1900 -

KONTROLLSPØRSMÅL:
1) Hva er ragtime?
2) Hvordan oppstod det jazzband i New Orleans?
3) Nevn noen kjente musikere,
4) Hva forbinder du med Storyville? Når?
5) Hvorfor forsvandt musikerne fra Storyville?
6) Hva skjedde så med jazzmusikken?

Improvisasjon og synkoper er viktige elementer i Jazzmusikken. For ikke å snakke om den svingende rytmen....
Startside
Scot Joplin
Jelly Roll Morton
Joe "king" Oliver
Golliwog's cakewalk
Kart