G Am
Da høsten var som klarest - en september ettermiddag
Am G
strømmet skjebnen ut små gnister på Vålerenga.
G Am Am G
Bud gikk ut over byen - til kvinne og til mann om at kjerka opp i parken sto i brann.
Em H Em H
Det var mange som tok veien - som følte de måtte dra
C G Am D
opp til småhus og stille gater - mellom Galgeberg og Etterstad.
C D G C D G
Flammene dannset i kvelden, lyste mot åsen bak,
C D Em Am G Am G D
da Vålerenga kjerke, fikk himmel`n sjøl til tak, fikk himmel`n sjøl til tak.
G Am
Så mange minner - og tanker - lever i en menneskekropp
Am G
knytter oss til steder der vi vokste opp.
G Am Am G
Kjærlighet til ei gate - til et hus og til en gård, der vi brukte våre aller beste år.
Em H Em H
Og mange som stod der i parken - var døpt i kjerka engang;
C G Am D
og hadde spasert over gulvet - mens bryllupsklokka klang.
C D G C D G
Flammene dannset i kvelden, lyste mot åsen bak,
C D Em Am G Am G D
da Vålerenga kjerke, fikk himmel`n sjøl til tak, fikk himmel`n sjøl til tak.
C D G C D G C D Em Am G Am G D
G Am
I parken - stod det menn - som hadde spelt fotball siden dem var små
Am G
og siden ble helter for Klanen på Store Stå.
G Am
Der sto unge, menn og kvinner - som hadde fløytta inn i seinere år
Am G
for å gi nytt liv til en del av byen vår.
Em H Em H
Og orgelet spilte aleine - jeg sverger på at det er sant,
C G Am D
og kjerkeklokka ringte - da taket til slutt forsvant.
C D G C D G
Naken, grå og øde - som en skygge mot åsen bak
C D Em Am G Am G
sto Vålerenga kjerke - med himmel`n sjøl til tak, med himmel`n sjøl til tak
Am G
med himmel`n sjøl til tak.
