I 1895 greide Louis Lumiere å frembringe levende bilder på et lerret. Han åpnet da en kino i Paris sammen med sin bror. Den første kinoen i Norge kom i Oslo i 1904. Filmen var på denne tiden uten lyd, så langt var teknikken enda ikke kommet. Altså ingen musikk, men heller ingen tale. Handlingen måtte derfor også formidles ved at det kom opp tekstsider som egne bilder. Allikevel man skjønte tidlig at det var passe dødfødt å vise film uten lyd. Derfor var det sånn under fremvisning av gamle stumfilmer at det satt en pianist på scenen og spilte faktisk hele tiden under filmen. Særlig ragtime-musikk var det populært å spille, skjønt dagens ungdommer vil nok kalle musikken for "Chaplin"-musikk? Den første lydfilmen kom i 1927, den het "The Jazzsinger" med sangeren Al Jolson. Her var det sparsommelig med lyd, bortsett fra selve sangene. I våre dager brukes lyden meget omhyggelig i hver eneste scene. Trafikkstøy, skudd, dører som knirker, knitrende flammer, bølgesvulp, bakgrunnsmusikk o.s.v.
Bakgrunnsmusikk til film lages etter at filmen er ferdig klippet. Da sitter komponisten og ser på de aktuelle scenene, måler nøyaktig ut tiden, og lager musikk som begynner og slutter akkurat når den skal. I tillegg er det viktig at musikken kan "hjelpe til" i handlingen slik at den som ser på filmen kan få en større opplevelse av det som skjer. Tenk bare på "Titanic" . Ikke sjelden er tittelmelodien i filmer så gode at de blir millonselgere, noen blir sågar "evergreens". F.eks. "Zorbas dans" og "Den tredje mann". Ellers har jo tittelmelodiene fra James Bondfilmene en tendens til å bli kjempeslager. Andre megahiter er f.eks. "I will always love you" (Withney Houston) fra filmen "The Bodyguard" og "My heart will go on" (Celine Dion) fra filmen "Titanic". Andre mere musikkrelaterte filmer som "Grease", "Saturdaynight fever" og "Dirty dancing" hadde dusinet fullt av potensielle hitlåter. Hvem husker flere kjente filmhits?12-tone musikk og elektronisk musikk viste seg etterhvert meget anvendelig innen filmindustrien. Tenk på Hitchcocks grøssere, Starwars-filmene og tilsvarende sience fiction filmer. Lydeffektene fikk også innpass her. Alle kjenner igjen stemmen til Donald Duck? Her tar man en vanlig menneskestemme å avspiller den i dobbel hastighet. Vi har ingen problemer med å tenke på en and? Teknologien har etter hvert gjort det mulig å utvikle outrerte romklangeffekter, ekko m.m.
Moderne samplingsteknikker (en form for lydkloning, d.v.s. med 1 sekunds lydopptak f.eks. av en motor, kan man "kjøre" så langt man vil.) Digitalteknologien åpner også for helt andre muligheter til å "time" lyd og bilde. Desuten kan man blande animasjoner og grafikk med levende bilder. Noe av problemet tidligere var at hvis man i etterkant gjorde endringer i scenen så måtte all lyden gjøres på nytt. Dette fordi at hvis man økte eller senket hastigheten på lydsporet for å få det til å passe så blir stemmene så rare, tenk bare på "Donald"-effekten. Datateknologien tillater oss å forlenge eller korte ned på lydsekvensen uten at "pitchen" (gjeldende tonehøyde) endres.
Maj og Gunnar Sønstevold er blant de mest kjente norske filmkomponister. Også Egil Monn Iversen. Han skrev bl.a. musikken til "Operasjon Løvsprett". (Kanskje noen kan "Å Maria jeg vil hejm til deg" eller "Stakkars store, sterke karer"?) Andre kjente norske filmmelodier er "Fjellsangen" fra "Gjest Baardsen" av Adolf Kr. Nielsen og "Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg" av Kristian hauger. På 80- og 90tallet er en ny generasjon i ferd med å etablere seg f.eks. Bernt Aaserud/Geir Bøhren, Ketil Bjerkestrand, Svein Gundersen m.fl.
