Band.
Ordet brukes oftest om mindre ensembler som ikke spiller klassisk musikk, f.eks en kvartett. (Dette vil kanskje ha vært en strykekvartett med 2 fioliner, bratsj og cello innenfor klassisk musikk- terminologi. Joseph Hayden hadde stor suksess med denne besetningen på slutten av 1700-tallet.) Ellers er det vanlig å kalle mindre korpsvarianter for brassband, storband eller jazzband.
Band i betydningen rocke-band ble tydeligst markert av The Beatles og The Rolling Stones. Hovedinstrumentene var to el.-gitarer hvor den ene også hadde solistfunksjon mens den andre spilte en fast rytme, el.-bass og slagverk. Datidens slagverk var enkelt med basstromme, skarptromme, tam og gulvtam, hi-hatt, ride- og crashcymbal. Det var på midten av 50-tallet at el.-gitaren for alvor gjorde sitt inntog, og volumet medførte at også kontrabassen måtte erstattes av en el.-bass. Bill Haley hadde i tillegg en saksofon med i bandet, og the Doors hadde et el.-orgel hvor også bassen ble spilt.. Rocke-bandet hadde altså disse 4-5 instrumentene som basis i nærmere 30 år. Etterhvert kom de moderne elektroniske instrumentene, Synthesizere, samplere, og ulike lydmoduler inn i bildet og ordet "band" kunne bety ganske så mye. Selv vokalgrupper som Spice girls og Boyzone omtales som band, men dette skyldes nok heller ukyndige radiopratere med manglende ordforråd. En vokalgruppe har alltid vært en vokalgruppe som f.eks. Anita Kerr singers, TheTemptations o.a.
Stadig oftere opplever vi at det kobles blåsere, strykere eller kor til bandet. I denne sammenhengen omtales ofte bandet som "kompet", ihvertfall den delen som utgjør rytmeseksjonen: slagverk, bass- og rytmegitar.
Jazzband.
Ordet jazzband leder oppmerksomheten mot den type ensembler som fantes i New Orleans ved århundreskiftet. Disse ensemblene bestod av korpsinstrumenter som spilte sammen med et komp. Da de som oftest spilt ute, bestod kompet av skarptromme, tuba og banjo (evt. gitar). Blåseinstrumentene var trompet, klarinett og trombone. (Saksofonen var ennå ikke oppfunnet). Altså et band bestående av 6 musikere.
Etterhvert ble det populært å spille inne på resturantene. Der stod det jo som regel et piano fra før, så dette ble også innlemmet i ensembelet. Ofte valgte man å bytte ut tubaen med en kontrabss siden man jo nå stod stille og spilte. Jazzband fra New Oreans spilte såkalt "trad-jazz", d.v.s. bare trompeten spilte melodien mens klarinett og trombone improviserte imellom frasene. Dette var kjennetegnet på den afro Amerikanske jazzmuzikken. De hvite hadde også tilsvarende jazzband, men de spilte mye mer disiplinerte og korpsinspirert, ikke bluesfyllt slik som afro-Amerikanerne. Den hvite jazz musikken ble kalt for "Dixieland".
Storband.
Komponister som Benny Goodman og Duke Ellington ønsket seg mere orkesterliknende ensemble, og etterhvert tok det form som ble til et storband. Kompet var som i jazzbandet: slagverk, kontrabass, piano og gitar, men blåserne ble det flere av. Ikke minst forelsket man seg i saksofonen som var en nyvinning. Med 4 trompeter, 4 tromboner og 5 saksofoner ble det et skikkelig "trøkk" i hele bandet, derav navnet storband. Nå var det ikke lengre så store muligheter for å improvisere når man måtte føle for det. Denne musikkformen krever nemlig at alle spiller etter noter, og at de følger arrangementet til punkt og prikke.
Storband ble etterhvert meget populært, og Hollywood tok i mot med åpne armer. Filmmusikk, musikaler, nattklubber, konserter, markedet var enormt. En rekke storbandledere begynte å skreddersy musikken til ulike anledninger, og ikke minst Glenn Miller hadde kjempesuksess med sitt storband. Klassikeren "In the mood" vil nok fortsatt følge mange generasjoner.
Selv storbandmusikk kan bli kjedelig i lengden, og vokalistene begynte å dukke opp i ulike storband. Dette var før man hadde begynt å bruke mikrofoner på vokalstemmen, så det sier seg selv at her var det ikke nok bare å kunne synge, man måtte også kunne synge høyt, høyere enn et storband. Kombinasjonen av sanger/(skriker?) ble ofte kalt for "shouters". Disse var som regel svært så røslige karer med et enormt vokalt potensial. Mange av dem låt riktig så fint. Med mikrofoner og sanganlegg var det duket for mange store jazzsangere, og som frontfigur i storband sammenheng, ikke minst Frank Sinatra. Dette forteller oss bare at storband ikke nødvendigvis er et jazz-ensemble, eller er det noe som heter nattklubbjazz?
ARBEIDSOPPGAVER:
1) Hva er et band? Gi eksempler.
2) Hvilke instrumenter er det i et trad jazzband?
3) Hvilke instrumenter er det i et storband?
4) Hva er Dixieland musikk?
5) Hvorfor ble storband så populære?
6) Hvorfor het det ”shouters”?
